Alarmen reddet huset og hundene

Kine og Joakim bor sammen med hundene Zarko og Arya i en enebolig på Raufoss i Oppland. De firbente er en viktig del av familien, og samboerparet har mye glede av og bruker mye tid på hundene. Zarko og Arya trives godt i eget selskap, og er hjemme alene på dagtid mens Joakim og Kine er på jobb.

Brannalarmen gikk hjemme

Det var en torsdag ettermiddag i september, og Joakim var på Lillehammer for å klatre. Han var en rask tur innom en Shell-stasjon på vei til klatretreningen, og skulle akkurat til å betale da mobiltelefonen hans plutselig ringte.

– Først ringte et nummer jeg ikke kjente fra før, men jeg fikk ikke svart fordi telefonen var koblet til bilen. Så ringte leieboeren og fortalte at brannalarmen hadde gått hjemme. Deretter ringte jeg tilbake til det ukjente nummeret, og fikk bekreftet av Verisure at brannalarmen hadde gått i huset vårt og at brannvesen og vekter var på vei, forteller Joakim.

Det var røykvarsleren i stuen som hadde oppdaget røykutvikling, og på bildene kunne alarmoperatøren se en hund som sto i sofaen.

– Det første jeg tenkte på var selvsagt hundene, og jeg kjente at jeg ble litt stresset. Jeg følte meg ganske hjelpeløs der jeg sto på Lillehammer, så jeg ringte Kine for å høre hvor hun var, sier Joakim.

Reddet hundene

Kine var i et jobbmøte på Gjøvik, og fikk ikke med seg at både Verisure og Joakim hadde ringt.

– På vei ut av møtet fikk Joakim tak i meg. Han sa at det brant hjemme, og spurte hvor fort jeg kunne komme meg hjem. Jeg løp ut i bilen og satte kursen hjemover. På vei hjem var det vanskelig å tenke på noe annet enn hundene, og jeg kjente meg helt tom og kald innvendig, forteller hun.

Da Kine ankom boligen, ble hun møtt av en brannbil i oppkjørselen og en røykdykker og en vekter utenfor inngangen. Hun var fortsatt svært bekymret for om hundene hadde kommet seg ut eller ikke.

– En annen røykdykker kom ut av huset og ba om hjelp til å hente ut Zarko, som sto i sofaen og bjeffet. Jeg ropte på han, men han ville ikke komme. Selv om det var tykt med røyk i stuen, ble jeg nødt til å gå et lite stykke inn. Da var jeg ganske skjelven. Heldigvis kom Zarko løpende da han så meg, sier Kine.

Begge hundene kom seg ut av huset og i sikkerhet, og ingen av dem fikk noen varige skader som følge av røyken de hadde pustet inn.

– Hundene er det viktigste vi har. Det hadde vært helt forferderlig om noe hadde skjedd med dem, sier Kine.

Anbefaler Verisure

Årsaken til brannen var sannsynligvis at en av hundene hadde vært borti bryteren på komfyren og klart å slå på kokeplaten. Der lå det en gryteklut som hadde tatt fyr og begynt å ryke kraftig.

– Vi er veldig glade for at vi hadde brannalarm og røykvarslere som er overvåket av en alarmstasjon da dette skjedde. Det var stor røykutvikling, og hvis ikke vi hadde hatt alarmen kunne i verste fall huset brent ned og hundene omkommet, sier Kine.

Selv om Kine syntes det var tøft å dra på jobben igjen og la hundene være hjemme alene i dagene etter brannhendelsen, har hun ingen betenkeligheter med det nå.

– Brannvesenet var raskt på plass, og heldigvis utviklet ikke situasjonen seg til noe veldig alvorlig. Jeg stoler fullt og helt på alarmen, og det er trygt å vite at Verisure varsler brannvesenet umiddelbart ved en brann. Jeg anbefaler gjerne Verisure videre til andre, sier hun.