Flammene sto helt opp i taket: – Det handler om sekunder

Sola skinner på verandaen hjemme på Trasop når Karla og Trond forteller om brannen i stua. 

Karla er glad i å pynte og plukker ofte med seg granbar, kvister og grønt når hun løper i Østmarka. Hun er også veldig glad i levende lys. 

– Det har jo gått veldig bra frem til nå. Vi har ikke hatt noen hendelser tidligere, forteller hun.

Denne dagen hadde de besøk av den eldste sønnen og kjæresten hans. Middagen var nesten klar. Karla sto på kjøkkenet, mens Trond grillet på terrassen.

Så hørte hun kjæresten til sønnen si:

– Karla, det brenner.

Flammene vokste på sekunder

Karla snudde seg mot stua og ser dekorasjonen i full fyr.

– Jeg ser bort, og da ser jeg at flammene står. Det var ikke noe jeg hadde sett for meg skulle skje i det hele tatt.

Hun hadde vært bevisst på plasseringen av lyset. Det var god avstand til dekorasjonen, forteller hun. Karla, som stod ved kjøkkenbenken, grep snarrådig en tom kjele, fylte den med vann og løp til stua for å slukke brannen. 

– I løpet av det tidsrommet fra vi oppdaget brannen, til jeg fylte kjelen med vann og kom tilbake igjen til stua, hadde flammene utviklet seg kraftig.

– Flammene sto rett opp under taket. Det var en ordentlig skremmende opplevelse.

Hun klarte å slukke flammene, men da oppstod det et nytt problem; røyken.

På kort tid fylte røyken huset

– Det som skjer, som man kanskje ikke tenker så mye på før man står i det, er røykutviklingen, sier Trond. – Plutselig sto vi med halvannen meter med røyk ned fra taket i hele første etasje, og opp i andre etasje. Hele rommet ble helt røykfylt, fortsetter han.

Det var midt i denne kaotiske situasjonen at alarmstasjonen var på betjeningspanelet i gangen.

– Jeg fikk en veldig hyggelig dame på tråden, som veiledet meg ganske grundig gjennom hva vi skulle gjøre, sier Karla. 

På grunn av røyken hadde alarmstasjonen allerede varslet brannvesenet som var på vei.

For Trond ble veiledningen viktig i en situasjon der mye skjedde samtidig. Spesielt siden barna reagerte sterkt da de forstod alvoret i situasjonen og så hvor mye røyk som utviklet seg. 

– Verisure veiledet oss og gjorde også at vi holdt hodet kaldt, at vi ikke fikk panikk, forklarer han.

– Vi var heldige

Da brannvesenet kom til huset, undersøkte de både boligen og hvordan det stod til med familien. Heldigvis hadde de ikke fått i seg for mye røyk og det gikk bra.

Først etterpå ble det tid til å reflektere over hvor raskt brannen hadde utviklet seg.

– Det er ganske skremmende å se hvor fort det skjer, sier Trond.

Flammene hadde gått fra skjenken og helt opp til taket og bredt seg flere meter. Denne gangen var heldigvis flere i familien hjemme så brannen ble oppdaget tidlig. Men Trond har

tenkt på hvordan situasjonen kunne sett ut under andre omstendigheter.

– Hvis bare du og jeg hadde vært her, jeg står og griller og du er et annet sted i huset, og så hadde det stått og brent. Da hadde skjenken tatt fyr. Vi var heldige med det, sier han.

Verisure fulgte opp dagen etterpå

For Karla kom det også en overraskelse dagen etter da det ringte en dame fra Verisure.

– Hun hadde en lang samtale med meg og lurte på hvordan det gikk med oss, om alt var bra, om vi hadde sovet godt omtrent.

Karla fikk også spørsmål om familien trengte hjelp, og informasjon om veien videre og forsikring.

– Det kom som en sånn liten bonus. Det var litt overraskende, så det syntes jeg var veldig fint – å se at det følges opp videre.

For Karla og Trond ble hendelsen dermed ikke bare historien om selve brannen, men også om det som skjedde fra alarmen gikk til familien skulle tilbake til normalen.

– Fra brannforløpet til at alt er over, og dagen etter, så blir vi fulgt opp av Verisure. De spør faktisk hvordan vi opplevde det, hvordan vi har det og veien videre, forteller Trond.

– Jeg tenker meg om neste gang

Hjemme på Trasop er det fremdeles pyntet med dekor og lys. Selv om Karla ikke helt klarer å gi slipp på levende lys i stua, har hun fått et mer bevisst forhold til brannfare. 

Tidligere hadde hun sett historier om husbranner og tenkt som mange andre: – Nei, det skjer ikke meg.

– Jeg må jo si at jeg har lært noe av det, uten tvil. Jeg tenker meg om neste gang jeg tenner et lys og hvor jeg setter det.

Hun smiler litt av sin egen konklusjon:

– Lesson learned.